Vår flotte hannhund Fenris var steril.  Han var et naturlig midtpunkt i tispeflokken, og var en stor sjarmør. 
Det er ikke få valpekjøpere som bestilte ridgeback fordi de forelsket seg i Fenris… 
Det som er mindre kjent er at Fenris fikk en annen rolle i livet – siden han var steril, fikk han lov til å parre alle våre tisper ved løpetiden, unntatt når vi skulle sette valper på dem.

På denne måten, var ingen av våre tisper uerfarne da de kom til den designerte hannhunden …  Stille og rolig regnet vi med at Fenris var ridgebacken i Norge med desidert flest parringer!

I en alder av 10 år fikk Fenris kreft, og han måtte operere bort testiklene.  Våre dyrleger advarte oss at han ville miste sine lyster og drifter.  Ja, ja, sånn er livet, tenkte vi.

Men den gang ei. 
Tidlig en søndagsmorgen, måtte jeg ringe dyrlegene for å fortelle dem at jeg sto og så på et medisinsk under ute på plenen foran huset! 
Fenris var i full gang med å parre igjen!  Jeg har ingen medisinsk forklaring, men de sier at øving gjør mester – jeg tror at parringsinstinktet lå vel mer i hodet på Fenris enn mellom benene.